Man skal ej læse for at sluge, men for at se, hvad man kan bruge.
quote by Henrik Ibsen
Submitted by Dan Costinaş
Vote! | Copy!
Related quotes
Hvad er sannhet?
in Det nye testamente (Johannes, 18:38) (90)
Submitted by Dan Costinaş
Vote! | Copy! | In English | In Spanish | In Italian | In Romanian
Når timen kommer, for min tarv du sørge skal til takk for arv.
quote by Henrik Ibsen
Submitted by Dan Costinaş
Vote! | Copy!
Bruden? Å, ja visst gråter hun litt; men det skal en aldri ense.
quote by Henrik Ibsen
Submitted by Dan Costinaş
Vote! | Copy!
Jeg er motstander av at folk på 72 år eller mer skal påta seg viktige, utøvende stillinger.
quote by Kåre Willoch
Submitted by Dan Costinaş
Vote! | Copy!
En skål for blomsten, der den dufter smukt, foruten tanke på å vorde frukt!
quote by Henrik Ibsen
Submitted by Dan Costinaş
Vote! | Copy!
I kveld skal jeg stenge døren og bare tenke på deg. Jeg undres om ensomheten likevel finner meg.
quote by Inger Hagerup
Submitted by Dan Costinaş
Vote! | Copy!
Jeg må arbeide hvis jeg skal bære livet. Alle mine levedager, så lenge jeg kan minnes, har jeg arbeidet, og det har vært min beste og eneste glede.
quote by Henrik Ibsen
Submitted by Dan Costinaş
Vote! | Copy!
Tyttebær-høst
I det tomme spannet faller
Klaprende som kastanjetter
Tyttebærenes koraller.
Se hvor de har pyntet mosen
Med små blussende buketter!
Rosenrødere enn rosen
Blomstrer de på rabb og sletter!
I de kalde månenetter
Kysset frosten blodet fram
På det vesle runde kinnet.
For at de skal huske ham,
rynket han dem litt i skinnet.
Tok de ellers noen skade
av slikt nattlig stevnemøte?
De ble bare mere søte,
bare mere modne av det.
La dem blusse på sin kvist
ennå bite lite granne
før de havner mørkt og trist
kinn ved kinn i melkespannet!
poem by Inger Hagerup
Submitted by Dan Costinaş
Vote! | Copy!
I et landskap
I et landskap, nytt og uten minner,
Står et epletre i blomst og skinner.
Stien går seg bort imellom lave
Busker, og der nede ligger havet.
Epletreet dufter nyskapt sommer.
Her har tiden aldri vært. Den kommer.
Aldri vært? En dønning bryter i meg.
Hva var dét som nettopp strøk forbi meg?
Lette skritt? Og var det en som sukket?
Ble en gammel dør usynlig lukket
av en kvinne som for lenge siden
også hadde fått sin tid av tiden?
Blomstret dette tre engang for henne
som jeg aldri skal få se og kjenne?
Visste hun som jeg at øyeblikket
dør, og trodde hun det heller ikke?
Stod hun kanskje opp i kveld fra graven
for å bli en drøm i eplehaven?
Noe gråter lydløst allevegne.
Eller er det bare sommerregnet?
poem by Inger Hagerup
Submitted by Dan Costinaş
Vote! | Copy!